Confidence is key – Fake it ‘til you become it.

Ordet ‘confidence’ er et engelsk ord, som ikke kan oversettes godt nok til norsk. Et søk i google translate viser ordene «selvtillit» og «fortrolighet», mens ordboken viser at ordet også betyr «trygg» og «sikker».

Det som i alle fall er sikkert er at de som er confident har tro på seg selv. De føler seg trygge og selvsikre. De oppfører seg på en måte som gir de en høy grad av autoritet eller makt. De fokuserer på sine sterke sider og snakker ikke så mye om hva de ikke kan, eller hva de ikke er gode på.

Det å føle seg confident er mye viktigere enn mange er klar over. Confidence gjør oss sterke, og gir andre følelsen av at man vet hva man snakker om, har erfaring og at man er til å stole på. Vi ønsker å følge de som har confidence og vi lytter når de snakker. Når folk ikke føler seg confident, vil dette ofte være tydelig, og blir noen ganger forsterket gjennom kroppsspråk og ordbruk. Vi trenger alle confidence; i jobbintervjuer, når vi holder presentasjoner, når vi skal ta ordet i viktige møter eller i store forsamlinger og når vi skal overbevise andre om våre meninger.

Grovt sett mener jeg vi kan dele mengden av confidence inn i tre; de som har for mye, og de som har for lite, og de som har akkurat passe.

De som har for mye confidence, er personer som oser av selvtillit selv om de ikke nødvendigvis har den rette kunnskapen eller erfaringen. Noen tror de er bedre enn det de er, og mener det de selv har gjort er fantastisk arbeid sammenlignet med andre. De fremstår med en høyere grad av confidence enn hva som er rimelig.

Harvard studier viser at de som snakker mye, og som har en formening om det meste også er de som blir lyttet til selv om de ikke nødvendigvis vet hva de snakker om. Susan Cain tar opp denne problemstillingen i sin bok «Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking”. Hun viser til forskning som bekrefter at folk følger forslagene og idéene til de som snakker mest og høyest. Mennesker som fremsetter sine idéer med så stor overbevisning at selv om de andre i gruppen vet at det de sier er feil, følger de likevel rådene deres. Det faktum at en person er veldig energisk eller snakkesalig, betyr ikke nødvendigvis at han/hun har rett.

I Jo Nesbø sin bok «Sorgenfri» finner vi beskrivelsen av Harry Holes sjef Rune Ivarsson, som gir en god indikasjon hva vi snakker om: «Ivarsson hadde dessuten den naturlige selvsikkerhet mange mistolker som lederegenskaper. Denne selvsikkerheten skyldes i Ivarsson tilfelle ene og alene at han var velsignet med en total blindhet for egne begrensning, hvilket uunngåelig ville føre han videre oppover, og en dag gjøre ham – direkte eller indirekte – til Harrys overordnede».

Men hva gjør man dersom man ikke har tonnevis med confidence? Hvor kan man få det fra?

Amy Cuddy har studert fenomenet «power posing» og hva du kan gjøre for å «fake it ‘til you become it». Hun viser til at mange mangler confidence i gitte situasjoner, og bidrar til å gjøre det enda verre med å forminske seg selv ved kroppsspråket. Hun foreslår å «gjøre seg stor» med kroppen – high power posing – for å tilføre hjernen mer testosteron og forminske nivået av kortisol. To minutter med power posing vil endre kroppsspråket ditt, innstillingen din, og deretter hvordan du selv føler deg og hvordan andre oppfatter deg.

Mange bedriver power posing i det daglige uten i det hele tatt være klar over det. De skrever med beina, legger armene bak stolryggen og strekker armene over hodet. Men de fleste gjør det motsatte – de sitter med beina i kryss, holder armene over brystet og krysser armene foran kroppen. Økt bevissthet rundt dette fenomenet vil bidra til at man ikke gjør seg mindre uten i ville det. Man må heller utnytte de mulighetene «high power posing» kan gi, og benytte seg av de teknikker som finnes for å styrke sin egen confidence. Tenk på det neste gang du sitter i et kundemøte eller på et jobbintervju. Gjør deg stor ved bruk av power posing.

Så finnes det mennesker som har både erfaring, kunnskap og lederegenskaper, men som selv ikke synes de er gode nok. Dette har blitt referert til som «the imposter syndrome». I en artikkel i Dagens Næringsliv den 25. juni 2016 snakker norske næringslivsledere og politikere om følelsen av å ikke å fortjene den suksess de har oppnådd. At de egentlig ikke er flink nok, og at de bare har hatt flaks som har lykkes i jobben. Flere dyktige internasjonale skuespillere, som Meryl Streep og Emma Watson sier de sliter med det samme. Meryl Streep har sagt at hun ikke kan skjønne hvorfor folk vil betale for å gå på kino og se en film med henne. Hun synes ikke selv hun er eksepsjonell. Felles for alle er at de føler seg som bedragere og at de når som helst kan bli «avslørt». Disse menneskene er vanligvis selvsikre, og oppfattes også slik, både av sine nærmeste og av andre. Men med jevne mellomrom kommer tvilen snikende – om deres rett til å være der de er, og å fortjene den suksess de har oppnådd. Forskere diskuterer stadig hva som er grunnen til «the imposter syndrome». I følge Dr Valerie Young handler det om forskjellige måter å takle motstand og tilbakeslag på; noen mennesker ser tilbakeslag som et resultat av deres egen mangel på kunnskap og erfaring, mens andre skylder ene og alene på eksterne faktorer og legger ansvaret over på andre. Dermed påvirkes deres egen grad av confidence enten til det positive eller det negative. Rådet fra ekspertene er å lære seg å gi mer blaffen.

Det er ingen tvil om at confidence er en viktig ingrediens for å føle seg trygg og sikker, og utstråle det samme. Så dersom noen kjenner seg igjen i dette, trenger man kanskje å bli mer bevisst.

Har du (nok) confidence? Trenger du (mer) confidence? Fake it ‘til you become it.

Susan Cain: https://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts?language=nb

Amy Cuddy: https://www.ted.com/talks/amy_cuddy_your_body_language_shapes_who_you_are

http://leanin.org/news-inspiration/overcoming-imposter-syndrome-to-reveal-your-presence/